Ronny Haugeland ga seg med serietegning kort tid etter utgivelsen av Den store Ronny Haugelandboka i 2003. Etter det har mange mast på at han skal komme i gang med tegneserier igjen, men han har prioritert rockestjernetilværelse, barjobb, skosalg og bingo. Nå er han imidlertid tilbake som serietegner og fra midten av september entrer vår alles favorittand Dagbladets spalter som gjesteserie. Et lite intervju om saken kan leses i dette intervjuet i Fædrelandsvennen. Ronny har for øvrig nylig flyttet til Oslo, og varter opp med Bingo på Blå 15. september.

Øyvind Holens alltid like interessante nettside har serieskaperuke denne uka med ett serieskaperintervju hver dag, og her har han blant annet funnet fram gamle intervjuer med Henry Bronken og Ronny Haugeland. For noen uker siden hadde han en serie med oversette serieskapere, og man kan absolutt være enig i at Roy Søbstad og Jens K Styve ikke har fått den oppmerksomhet de fortjener.

Jason har satt i gang blogg fra sitt bosted i Montpellier. Så langt har han hatt hyppige og spennende oppdateringer med gamle skisser, tegninger og serier. Dessuten mye info om gamle filmer. Følg med på cats without dogs.

Morgenbladet har intervjuet Rui Tenreiro i anledning Museum. Her forteller han blant annet om det nye heftet: – Da jeg besøkte Munch-museet for noen år siden, ble jeg fascinert av et bestemt bilde, Aften på Karl Johan. Ikke av Munchs mest kjente, men med en spesielt mystisk utstråling. Jeg fikk lyst til å gi det litt oppmerksomhet, og jeg ble nysgjerrig på mannen på bildet. Å bruke kjente portretter sparte meg for plass i en såpass kort historie som Museum, siden jeg slapp å introdusere de avbildede for leseren.

Videre må han også blant annet svare på hva som kjennetegner en god fortelling: – Jeg tror ikke det finnes noen oppskrift. Alle kan lage historier ut fra sin egen måte å uttrykke seg på. Når dét er sagt, er det noen ting som bør være der: Hovedpersonen må bli hindret i å nå sine mål. Og så er det viktig ikke å si alt, slik at leseren kan fylle inn noe selv. Det er også et poeng ikke å være moralistisk.

Den krokete kniv har fått positiv omtale i juniutgaven av innflytelsesrike Giant Robot, og de sier blant annet at Max Estes lager ”super arty, European work”, og at hver rute i historien ser ut som det kunne vært et vakkert grafisk trykk.

Bergens Tidendes Walter Wehus har anmeldt Den krokete kniv og også han roser det visuelle: ”Estes lar fargene fylle hele siden, og skaper en elektrisk og spenningsmettet helhet med relativt enkle midler.” Han deler ut karakteren 4 og konkluderer: ” Dette er en krim-pastisj der form trumfer innhold, men som i de beste tilfeller av dette gjør den det med stil.” Les hele anmeldelsen her.

Serienett har anmeldt Max Estes’ Den krokete kniv. De roser spesielt det visuelle og konkluderer at boka er ”framfor alt eit eksempel på utnytting av det reint visuelle formspråket i teikneseriar som medium”. Men de liker også historien og kaller det ”ei solid forteljing med ordentlig og truverdig oppbygging”. Les hele anmeldelsen her.

Rui Tenreiro er ute med nytt hefte. Museum er hans masterprosjekt ved Konstfack i Stockholm og er et hefte i stort format hvor han blant annet henter inspirasjon fra klassiske avisserier som Little Nemo in Slumberland samtidig som han lar seg inspirere av klassisk malerkunst. I dette korte heftet befester han sin posisjon som en av de mest spennende serieskaperne i Europa i dag, og kan selvsagt bestilles fra Jippi kafe.

Det har gått fire år siden Henry Bronken ga ut sitt forrige egne hefte 3 * O, men nå er han endelig på plass med et nytt. Artsyfartsy er navnet og det er også tittelen på historien i albumet. Foruten han selv, møter vi i historien de velkjente figurene Deppedust og Lykketosk, og ikke minst Norsk Kulturråd. Deppedust er ikke fornøyd med sine omgivelser og drar derfor ut på søken etter meningen med livet. Lykketosk er ikke fornøyd med Bronkens serieskaping og tilbyr ham derfor et kurs hvis formål er å lage en tegneserie som er garantert prosjektstøtte fra Norsk Kulturråd. Bronken takker ja til kurset, uvitende om at Lykketosk har en skjult agenda.

I Artsyfartsy kombineres den komiske realismen fra hans første hefter Bøllefrø og 3*O med den absurde humoren i Deppedust og Lykketosk. Resultatet er Bronkens mest helstøpte historie til nå både i tekst og tegning, og på samme vis som i Fellinis 8 ½ reflekterer han over egen skapning og om kunsten i alminnelighet. Men som vanlig i Henry Bronkens serier er det mye rom for ville situasjoner og surrealistiske innfall. Bestill fra Jippi kafe.

Sproingprisen ble delt ut under OCX-festivalen i går.  Andrew Page vant prisen for beste debutant med Kunsten å knyte en knute. Om serien sier juryen blant annet:

”Tegningene er like åpne som kystlandskapene som inspirerer dem. Kysten er åpen og gjør alt preget av avstand. Dette blir speilet i personene, som veksler mellom åpenhet og avgrensing i sin omgang med hverandre. Det er i det hele en tegneserie som virkelig lar de store spørsmålene få spillerom. Page har skapt en bok med ambisjoner langt forbi å fortelle de enkelte sine små historier, sikter høyt og treffer godt. Den nydelige, utstrekte avslutningen har mange lag, og innbyr til ettertanke. ”