I Lene Asks tredje bok går hun bort fra det selvbiografiske som hun ble kjent for i sine to første bøker. Her forteller hun historien om bibliotekaren Marit. Marit har vokst opp på bygda, men har studert og jobber nå i Oslo. Hun har et anstrengt forhold til både moren og hjembygda, men da faren dør tvinges hun til å definere dette forholdet på nytt. Med iherdig idealisme strever hun etter å gjøre de korrekte valgene, men oppnår i løpet av historien nye erkjennelser på hva som er viktig i livet. Lene Ask viser igjen at hun har evnen til å beskrive mennesker med stor innlevelse og troverdighet. Hun glir ledig mellom de store eksistensielle temaene og de små hverdagslige hendelsene slik at historien engasjerer og ikke mister fokus. Hennes klare tegninger og effektive fargebruk driver fortellingen framover og underbygger figurenes egenskaper.

Bjartmann er ein superhelt som har følgjande karakteristika: Litt sterkare enn normalt. Mykje betre til å brase gjennom murveggar enn normalt. Heilt ok høyrsle. Litt under middels dybdesyn. Sommardrakt, brun, tettsittande, med hundeøyre og hundenase, av robust lateks. Vinterdrakt, same fasong, men strikka av brun ulltråd.

Eremitt handler om en gutt som tilbringer sommerferien hos bestemor i Nord Norge. Historien skildrer med stor innlevelse utviklingen av vennskapet mellom de to, og er også en utforskning av skillelinjene mellom fantasi og virkelighet i et ungt barnesinn. Serien gir et troverdig og fascinerende bilde av både miljø og tid i stemningsskapende farger.

Martin Ernstsen er kjent for stadig å eksperimentere med tegneseriemediet. Denne gangen har han fått med seg den internasjonalt renommerte svenske illustratøren Kilian Eng i en fargesprakende fremtidsvisjon. Det hele starter bokstavelig talt med et smell, og i en kort historie fortalt med et episk tidsperspektiv får vi så ta del i både jordens undergang og gjenoppstandelse. Ved hjelp av Kilians dypt detaljerte og stemningsfulle illustrasjoner snur Martin Ernstsen her verden som vi kjenner den på hodet, samtidig som han lar de stumme bildene være åpne for tolkning. Men midt i blant det katastrofale – menneskenes undergang, og en ny rases fremmarsj – så er aldri humoren langt unna.

I sitt hittil største enkeltverk begår Karstein Volle kunstnerisk selvmord på et utall måter, kveles av plastposer, sprenges av jihadistbestemødre, knuses av meteorer, spiser seg selv og myrdes over en lav sko. Døden er kanskje det siste tabu. Det skjer oss alle, men sjokket over vår dødelighet og skrøpelighet forblir det samme. Der kommer humoren inn, så vi kan komme oss videre. Døden er et tema vi alle har et forhold til, og her presenteres den i en form som både er full av Karstein Volles karakteristiske vridde humor, men som samtidig er engasjerende.

I Kryp gjør Kristian Hammerstad sin tegneseriedebut med en samling korte historier. Albumet presenterer tre serienoveller i farger inspirert av 50- og 60-tallets horrorfortellinger, men oppdatert i en moderne versjon i Kristian Hammerstad sin karakteristiske strek. Her fortelles historier om unge mennesker i forandring og omveltning; her møter hovedpersonene døde mennesker eller romvesener, eller de gjennomgår selv forandring slik som Kåre som forvandles til et insekt. I en ramme som er grotesk eller grufull fortelles også noe generelt om hvordan det er å vokse opp.

Sigbjørn Lilleeng følger opp Nebelgrad Blues med en framtidshistorie full av humor, spenning, drama og action i en personlig og særegen miks. Menneskene er ikke så fjernt fra slik vi kjenner dem i dag, men samfunnet er kanskje blitt enda litt mer kynisk, og næringslivslederne er minst like grådige som de alltid har vært. Dessuten er det et samfunn hvor det finnes astronauter, og hvor kråker hjelper til med jobbene menneskene ikke vil ha.

Tredje og siste del i Max Estes’ krokete trilogi. Historien bringer med seg elementer fra Den krokete kniv, men har lagt handlingen til et tog i et snødekt vinterlandskap. Som de to første bøkene kretser handlingen rundt flere personer med uærlige motiver på jakt etter samme bytte.

Nytt nummer hvor hele ti av bidragsyterne har egne utgivelser fra Jippi og No Comprendo bak seg. Blant disse finner vi folk som Martin Ernstsen, Ronny Haugeland, Bendik Kaltenborn, Andrew Page og Roy Søbstad. Forsiden er laget av Mats Sivertsen og internasjonale gjester er det nederlandske tegneseriekollektivet Lamelos.

En bekymringsløs ung mann har sin første arbeidsdag i et stort firma. Han kan ingenting og han vet ingenting. Likevel er han aldri i tvil om at han fortjener all den fremgang han kan få. Men kontorlandskapet skjuler mørke hemmeligheter. Den unge mannens første arbeidsdag kan fort vise seg å bli hans siste. Roy Søbstads beskriver med mye humor en mørk og kynisk verden.

Etter flere tegneseriebøker for voksne har Tor Ærlig laget sin første tegneserie for barn og ungdom, Mr. Mystisk. Allerede etablerte tilhengere av seriene hans vil imidlertid finne nok å glede seg over. Her er mange av de elementene som har etablert Tor Ærlig som en av de mest respekterte og sentrale serieskaperne her til lands. Som alltid i Tor Ærligs historier er det mye humor samtidig som det er alvor og grubling over livets eksistensielle problemstillinger. Alle hovedfigurene er dyrefigurer. Dette bidrar til å gjøre alvorlige temaer lettere å gripe for barnlige lesere, samtidig som han plasserer seg i en bred klassisk tegneserietradisjon som både inkluderer Donald Duck og vår egen Jason.