Forresten 29

Forresten markerer 20-årsjubileum med denne solide samlingen av både velkjente serieskapere og nye navn.

Første nummer av Forresten kom årsskiftet 1995/96, og ble utgitt i samarbeid med Gateavisa. Da Jippi forlag startet i april 1997 var det samtidig med tredje nummer, og antologien fikk en naturlig posisjon som forlagets flaggskip. Fra og med nummer 27 har utgivelsen vært årlig og i bokformat, og kan dermed leses som en årlig tilstandsrapport for nye norske serier.

Helheten har alltid vært preget av tegnere som er velkjente fra andre Jippiutgivelser, og dette har sikret god kontinuitet. Helt fra første nummer har antologien imidlertid vært i utvikling og stadig endret karakter i forhold til utviklingen hos serieskaperne som bidrar. Den til enhver tid eksisterende kjerne av Jippitegnere definerer innhold og retning.

Denne gang er omslaget laget av Sharmila Banerjee, tysk serieskaper bosatt i Oslo. Hun bidrar i tillegg med historien Villmarken. Samlingen innledes av Ida Neverdahls Sulten. Ida Neverdahl og Øystein Runde fikk mye oppmerksomhet for reiseskildringen Moskva for to år siden, og boka har blitt oversatt både til polsk og engelsk. Denne nye serien viser henne fra en litt mer alvorlig side enn den hun er mest kjent for, og den fikk i november 2. plass i den store nordiske tegneseriekonkurransen ved tegneseriefestivalen i Oulu i Finland.

Ellers bidrar flere av tegnere som har gitt ut egne utgivelser det siste året. Anja Dahle Øverbye og Tim Ng Tvedt fikk mye oppmerksomhet for sine utgivelser Hundedagar og Omrokering, og bidrar her med nye serier. Andre medvirkende som tidligere har egne utgivelser på Jippi bak seg er Andrew Page, Christian Hartmann, Inga Sætre, Kirjan Waage, Martin Ernstsen, Ronny Haugeland, Sigbjørn Lilleeng, Xueting Yang, Øystein Runde og Øyvind Lauvdahl. Vetaranene pustes imidlertid i nakken av en rekke sterke yngre serieskapere som leverer minst like solide bidrag. Denne gang er det blitt plass til fire debutanter i Forrestensammenheng; Inka Léontine, Katarina Caspersen, Ola Lysgaard og Lobotom.

Det ligger i antologiformatets natur at uttrykket er sprikende, og at lesere velger seg forskjellige favoritter. Forresten skal både være et drivhus for nye talenter og en boltreplass for mer etablerte tegnerne der de kan prøve ut nye konsepter. Bladet har vært vesentlig for framveksten av nye norske serier, og har fått mye anerkjennelse. Hele fire ganger har en serie fra Forresten vunnet Sproingprisen for beste norske serie.